Neste gang du skal ut og ri, ikke glem å ha “Girl from Saskatoon” på ipoden din! Med dem på øret kan selv en ridetur på Øra fortone seg som ørkensvett cowboyeskapade med bønner, bacon, oljesvart kaffe og en freidig skuddutveksling med kvasiskumle røvere i lærvester og frynser. Bjørk blir til kaktuser og de tæmme Glommamåkene blir til elegante ørner som svever over prærien på jakt etter ei beta kjøtt.

Girl from Saskatoon er rett og slett gode på ørken. Så gode at deres forrige album fikk femmere i både
Aftenposten og Dagbladet, mens Fredrikstad Blad klina til for fullt med en heidundranes sekseranmeldelse. Aftenpostens anmelder sammenliknet bandets frontfigurer Jens C. Andreassen og Nathalie Bekkelund med selveste Gram Parson og Emmylou Harris og skrev: “Enten de synger hver for seg eller sammen, gjennomsyrer en tender nerve hele denne utgivelsen, det er tydelig at bandet har mye på hjertet som de vellykket har prestert å få ut.”

Bandet vil i år ankomme Månefestivalen ridende med et nytt album trygt forvart i saltaska, og forventningene er store etter forrige plates hurrafest. Albumet lanseres i høst, men første singel ligger allerede ute på bandets nettside.
Du kan i tillegg høre dem gjøre en versjon av Frode Fivels “Confusing myself with rock and roll” på Fredrikstadlabelet Cafe Superstar sin ferske remix/coverplate. Denne lanseres og legges ut til gratis nedlasting under Månefestivalen!

Gled deg til smittende folkrock, skjeiv country, duggfrisk cello og sprek ørkenbris når Girl from Saskatoon entrer scenen søndag ettermiddag! Og at de er fra Fredrikstad, bør ikke akkurat være noe minus det heller…

http://www.girlfromsaskatoon.com
http://www.myspace.com/girlfromsaskatoon
http://www.last.fm/music/Girl+from+Saskatoon

Den første gang jeg lot meg fortrylle av den bartekledde countrylegenden Lee Hazelwood sine mytiske betraktinger om kvinnen, var det gjennom fantastisk vakre “Some Velvet Morning” fra 1968.

“Some velvet morning when I’m straight, I’m gonna open up your gate, and maybe tell you about Phaedra, and how she gave me life, and how she made it in… “

Innrammet deilig psykedelisk pop klinger historien om Phaedra i klare undertoner om at mannen må lære å respektere kvinnen som sin jevnbyrdige motpart, men allikevel med klare referanser til navnesøsteren, den mytologiske femme fatale i gresk mytologi. Bandet “Phaedra” ligner ikke helt på noe annet enn seg selv, men befinner seg i samme land som Vashti Bunyan og Joanna Newsom, med en touch av nettopp the Cowboy in Sweden Lee Hazelwood og en litt større dose Kate Bush. Ingvild og Henrik Langgård er opprinnelig fra Slevik og utgjør hoveddelen av bandet. Deres musikk er skjøre, fortryllende melodier hvor doble vokalharmonier og et afrikansk fingerpiano er hovedingredienser. Her er det soulvokal, psykedelia og crispy folketoner, i en verden av dødshymner og mytiske reiser. Etter planen skal de åpne Teglhuset lørdag kveld før Haddy Njie, det kan bli en kveld å huske lenge!

http://www.myspace.com/phaedrasongs
http://www.last.fm/music/Phaedra

Jeg blir helt svett av å skulle skrive om Arne Bendiksen. Hvor begynner man? Kællen har jo flere innspillinger på samvittigheten enn oljefondet har shady investeringer, og en arbeidskapasitet som får Ole Einar Bjørndalen til å se ut som en bowler. Og jeg kan jo liksom ikke gå rett på “Blå ballong”.. For sent. Der gjorde jeg det visst. Ingen vits i gå rundt grøten; Blå Ballong er godlåta si det! Det er bare å gi seg hen. Den har alt: Smekre latinske rytmer, bergensk vokal, smurfekoringer, den trillende saksofonåpningen..
På papiret er dette selvfølgelig identisk med musikken i jukeboksen et visst glovarmt sted, men denne ene gangen i historien smelter akkurat disse elementene sammen i den perfekte symbiose og en av de mest fengende poplåtene dette landet har produsert  er et faktum. Men Bendiksen lar oss undre; får han noen gang ballongen sin? Vi får jo bare vite at han har et ballongbehov.
Vel, dette og andre spørsmål kan få sine svar når hele musikknorges grand old man gleder oss med en gratiskonsert på torget i Gamlebyen under årets Månefestival!

Og den nå 81 år gamle låtskriveren, sangeren, musikeren og plateprodusenten har litt mer å fare med enn svevende ballonger. Karrieren kom igang like etter krigen, og han debuterte profesjonelt som gitarist i Bergen rundt samme tid. Når man hører “Blå ballong” er det kanskje ingen overraskelse at han var kapellmester i Arnardo på begynnelsen av 50-tallet, men veien gikk videre ved å bli medlem av Egil Monn-Iversens “The Monn Keys”, der hans første innspilling med gruppen ble “Vinter i Eventyrland” ( en sang som forøvrig anbefales på det varmeste i kombinasjon med perlehumør og snødekte landskap).
Som soloartist fikk Bendiksen bingo ved første forsøk med singelen “Tømmer-John / Cowboy” i 1955, og fulgte opp suksessen med “Cowboyens Frikvell” og allsangskanonen “Davy Crocket” senere samme år. Oppstart av egen etikett Triola fulgte, og lokomotiv Bendiksen buldret videre med hit etter hit.
Det ble i tillegg alt fra barneplater og eventyr-hørespill til filminnspillinger, musikaler, revyer, TV-opptredener (som bl.a. medførte hits i Sverige og Danmark),  mens han også skrev og produserte for andre artister. En av disse var ei snerten lita kosejente ved navnet Wenche Myhre. Bendiksen oppdaget henne i 1960 og var manager for henne frem til 1965. Denne managerjobben inkluderte Tysklandslansering, så du kan takke Arne for at du den dag i dag kan træske rundt i Hannover og overhøre setningen “Ja, die Wenche ist einfach superspitze, ja”!
Det ble ettervert full fokus på driften av plateselskapet, og fra 1964 overtok han styringen og ga selskapet navnet “Arne Bendiksen A/S”. Dette var et av landets største plateselskap fra 1964 til 1983, og backkatalogen inkluderer alt fra Kirsit Sparboe og Arnie “Skiffle-Joe” til Jan Garbarek og Arne Nordheim. Samtidig ble han intet mindre enn landets første Grand-Prix konge, både som utøver og som opphavsmann for hele fire seiersmelodier. Og det helt uten bruk av dragqueens eller følsomme russiske skøyteløpere!

Hans arbeid for norsk musikk er så omfattende at man kun kan gi små glimt i denne presentasjonen, noe som illustreres av arbeidet han gjorde på 90-tallet med å overføre sine 35.000 (!!) masterbånd til Nasjonalbiblioteket. I 1995 ble han tildelt juriens hederspris under Spellemannsprisen, og de senere årene har han bl.a vært aktiv i arbeidet for norske opphavsmenns rettigheter i NOPA, samt som drivkraft bak opprettelsen av artistorganisasjonen GRAMART.

Hans musikalske arv gjenutgis i stadig nye utgaver, og ved flere anledinger har entusiaster på dypdykk i arkivene hans måtte meldes savnet etter å ha gått seg ville. Det er en stor ære at Arne Bendiksen gjester oss i Gamlebyen, så børst støv av mors vinyler, ikke vær redd for å investere i “Arne Bendiksen Collection”-serien, lær deg tekster og rim, puss skoene dine skinnende rene, og kom til torget i Gamlebyen for et møte med en kjempe i Norsk populærmusikalsk historie.

Vi vil se bestemor og emo-kids, knapt våkne indietryner og guttæne fra jugærbenken, velfønede slickboys og kommunepolitikere - alle vuggænes side om side til “Blå ballong” og hele godrekka! Oi oi oi, så glade vi skal bli..

http://www.last.fm/music/Arne+Bendiksen
http://no.wikipedia.org/wiki/Arne_Bendiksen

Mooving Oos er av mange medier blitt beskrevet som et av landets beste liveband, og det er ikke mange norske band som har blitt velsignet med skryt på verdens viktigste musikknettside “Pitchfork”. Der ble debutalbumet deres “Peace and love” (2007) omtalt som en “brainteaser av ei godskive” noe som naturlig nok har gitt dem hyggelig internasjonal oppmerksomhet.
Selv om bandet er forholdsvis nytt, er musikerne langt ifra nyfønede jyplinger. Bandet har tømt Trondheim for meritterte musikere, og Mooving Oos består av medlemmer fra band som The International Tussler society, The New Violators, Dadafon, Hopalong Knut, Magnet, Null$katte$nylterne, og med en bredbent Per Borton ( Cadillac ) i spissen har de spilt busserullen av publikummet på festivaler som Hove, Øya og Storås før de nå kommer til Fredrikstad.

Hvis du ikke har sittet og gnudd på en isbre med Lars Monsen de siste årene, har du garantert hørt låta “Romancer”, som var A-listet på NRK P3 i hele 15 uker, og dermed ble en av fjorårets mest spilte låter på samme kanal. “Romancer” ble også nominert til “Årets låt” av Alarmprisen, men bandet stakk av gårde med prisen for “Årets nykommer” isteden.
Neste singel “Minister of love” holdt seg på P3s A-liste i 10 uker, men kronen på verket var nominasjonen til Spellemannsprisen i kategorien ” rock” i 2007. De blir sammenliknet med band som Black Crowes, The Faces og Rolling Stones, og anmeldelser av bandet live forteller om ekstatiske tilstander.
De har fått oppgaven med å åpne Månefestivalen fredag, og her er det bare en ting å si: Ikke vær han/henne
som sitter hjemme og ruger på puta og “bare må drikke en øl til før Madrugada” slik at du går glipp av dette! Når Mooving Oos går på scenen fredag ettermiddag bør folk ha gjort unna den hjemmelige festivaloppladingen og infinne seg nygredde og festklare på Tøyhusplassen i god tid før første riff. Basta. Ja, du leste riktig: Basta.

http://www.myspace.com/movingoos
http://www.last.fm/music/Moving+Oos

Hvis du er fra Fredrikstad og IKKE har hørt om Tellusalie, likestilles det herved med å kjøre hundeslede i Alaska uten å ha hørt om stilongs. Det krever rett og slett bunnsolid innsats å ikke ha fått med seg dette vidunderlige bandet. De er kjæledeggen til landets musikkjournalister, og deres to album “Tangerine Dreams”(2004) og “Is the outside still there”(2006) har begge blitt overøst med strålende kritikker fra hovedstadspresse og andre synsere. Førstnevnte album ga dem en spellemannsnominasjon i kategorien “Rock”, mens andrealbumet havnet på Dagbladets Topp 10 liste over årets beste utgivelser.

Vokalist Ole Jørgen Ottosen blir stadig sammenliknet med navn som Neil Young og John Lennon, og vi tør påstå at vokalen hans ikke står et oterhår tilbake for noen av de nevnte.

Ottosens låtskriving er det heller ikke noe å si på. Han rister fremtidige norske rockeklassikere ut av skjegget som perleformede vanndråper, og bandets konserter dette året vitner om et Tellusalie i storform.

For tiden jobbes det med ny plate, og det er bare å glede seg til nytt materiale fra en av landets beste låtskrivere og rockevokalister. Månefestivalen gir Fredrikstadfolket herved nok en gang muligheten til å oppdage eller få et gjensyn med denne fabelaktige gjengen, og vi anbefaler på det sterkeste at sjansen gripes..

http://www.myspace.com/tellusalie
http://www.last.fm/music/Tellusalie